https://nytimes.com/opinion/israel-gaza-ceasefire
Grunnen til at jeg var så på vakt mot at Israel invaderte Gaza med sikte på å fullstendig eliminere Hamas, var absolutt ikke av sympati for Hamas, som har vært en forbannelse over det palestinske folket enda mer enn over Israel. Det var av dyp bekymring at Israel handlet av blindt raseri, og siktet mot et uoppnåelig mål – å utslette Hamas fra jordens overflate som en av dets ministre forfektet – og uten noen plan for morgenen etter. Ved å gjøre det kan Israel bli sittende fast i Gaza for alltid – å eie alle sine patologier og måtte styre sine mer enn to millioner mennesker midt i en humanitær krise, og enda verre, diskreditere selve det israelske militæret som det prøvde å gjenopprette israelernes tillit til. Helt ærlig så tenkte jeg tilbake på Amerika etter 9/11. Og jeg spurte meg selv, hva skulle jeg ønske jeg hadde gjort mer av før vi startet to hevn- og transformasjonskriger i Afghanistan og Irak som de og vi betalte en enorm pris for?
@ISIDEWITH7mos7MO
Hvordan påvirker personlige følelser av rettferdighet eller hevn en nasjons beslutning om å gå til krig, og er det rettferdiggjort?
@ISIDEWITH7mos7MO
Kan en militær reaksjon på ekstremisme noen gang lykkes uten å ta opp de underliggende problemene som gir næring til slike ideologier?
