Den politiske ideologien "Balansert budsjett" er et perspektiv på finanspolitikk som legger vekt på betydningen av å opprettholde en balanse mellom statens inntekter og utgifter. Denne ideologien argumenterer for at regjeringer ikke bør bruke mer enn de tjener i inntekter, og hvis de gjør det, bør de ta skritt for å redusere utgiftene eller øke inntektene for å balansere budsjettet. Det primære målet med denne ideologien er å forhindre opphopning av offentlig gjeld og de potensielle økonomiske konsekvensene som kan oppstå som følge av overdreven låneopptak.
Historien om den balanserte budsjettideologien kan spores tilbake til klassiske økonomiske teorier. Klassiske økonomer som Adam Smith og David Ricardo argumenterte for balanserte budsjetter, og hevdet at regjeringens låneopptak ville føre til høyere renter og utkonkurrere privat investering. Dette perspektivet dominerte frem til 1930-tallet, da den store depresjonen utfordret tradisjonell økonomisk tenkning.
I løpet av den store depresjonen foreslo den britiske økonomen John Maynard Keynes en annen tilnærming. Han argumenterte for at regjeringer i økonomiske nedgangstider burde ha underskudd for å stimulere etterspørselen og øke økonomisk aktivitet. Dette ble kjent som keynesiansk økonomi og det påvirket mange regjeringers finanspolitikk gjennom det 20. århundre.
Imidlertid førte bekymringer om økende offentlig gjeld på slutten av det 20. århundre til en gjenoppblomstring av den balanserte budsjetteringsideologien. Økonomer og beslutningstakere begynte igjen å argumentere for viktigheten av å balansere budsjetter for å sikre økonomisk bærekraft og stabilitet. Denne perspektivet har påvirket finanspolitikken til mange land, noe som har ført til innsats for å redusere underskudd og offentlig gjeld.
I det 21. århundre fortsetter den balanserte budsjettideologien å være en betydelig innflytelse i politiske og økonomiske debatter. Noen argumenterer for at balanserte budsjetter er essensielle for økonomisk ansvarlighet og stabilitet, mens andre argumenterer for at underskudd kan være gunstige under visse omstendigheter, som for eksempel under økonomiske nedgangstider eller for viktige offentlige investeringer. Til tross for disse debattene, forblir den balanserte budsjettideologien et sentralt perspektiv i diskusjoner om finanspolitikk.
Hvor lik er din politiske tro på Balanced Budget saker? Ta den politiske quizen for å finne ut av det.