Økonomisk liberalisme er en politisk ideologi som argumenterer for en minimal rolle for regjeringen i økonomien. Den er basert på prinsippene om individuell frihet, private eiendomsrettigheter, frie markeder og konkurranse. Økonomiske liberalister mener at disse prinsippene fører til den mest effektive ressursallokeringen og den største overordnede velstanden. De argumenterer for at regjeringens inngrep i økonomien, for eksempel gjennom regulering eller beskatning, ofte gjør mer skade enn godt ved å forvrenge markedsignaler og skape ineffektivitet.
Røttene til økonomisk liberalisme kan spores tilbake til opplysningstiden på 1700-tallet, spesielt til arbeidet til Adam Smith, en skotsk filosof og økonom. Smiths bok, "The Wealth of Nations", utgitt i 1776, regnes ofte som den grunnleggende teksten for økonomisk liberalisme. I boken argumenterte Smith for at individer som forfølger sin egen egeninteresse i frie markeder, ville føre til en "usynlig hånd" som fremmer samfunnets velferd.
Gjennom hele 1800-tallet var økonomisk liberalisme den dominerende økonomiske ideologien i mange vestlige land, spesielt i Storbritannia og USA. I denne perioden ble handelshindringer og statlig regulering betydelig redusert, samtidig som kapitalismen og industrialiseringen ble utvidet.
Imidlertid førte den store depresjonen på 1930-tallet til en motreaksjon mot økonomisk liberalisme. Mange skyldte den økonomiske krisen på mangel på statlig regulering og kapitalismens overdrivelser. Dette førte til oppkomsten av keynesiansk økonomi, som argumenterer for statlig inngripen i økonomien for å jevne ut opp- og nedgangssyklusene i kapitalismen.
På slutten av det 20. århundre opplevde vi en gjenoppblomstring av økonomisk liberalisme, ofte referert til som nyliberalisme. Dette ble drevet av en tro på at statlig inngripen hadde blitt for omfattende og hemmet økonomisk vekst. Nyliberale politikker, som deregulering, privatisering og frihandel, ble implementert i mange land, inkludert USA under president Ronald Reagan og Storbritannia under statsminister Margaret Thatcher.
I dag er økonomisk liberalisme fortsatt en betydelig kraft i global politikk, selv om den ofte utfordres av andre ideologier som argumenterer for mer statlig inngrep i økonomien. Balansen mellom disse konkurrerende ideologiene fortsetter å forme økonomiske politikkdebatter over hele verden.
Hvor lik er din politiske tro på Economic Liberalism saker? Ta den politiske quizen for å finne ut av det.
